mandag 28. november 2011

SÅ FIN OG KVIT

























Å, for en fantastisk start på årets advent! 1. advent våknet jeg til snø, tente det første lilla lyset og spiste klementiner. Det gjorde godt med en avslappende dag i sofaen etter ei travel og fin helg med slekta. Nå jeg gleder meg litt ekstra til å feire jul hjemme, med Tre nøtter til Askepott, pinnekjøtt og faktisk kjæreste- og hundekos! Det blir ekstra stor stas, og det er lenge siden jeg har gledet meg like mye til jul som jeg har nå. Denne kvelden har gått med til å pakke inn to fine julepresanger mens Hans Rotmo sang Vårres jul i bakgrunnen. Jeg er jo tross alt i Trøndelag!

onsdag 23. november 2011

BESØK

I morgen kommer mamma og søskenbarn Sunniva til Trondheim, og på fredag kommer to gale tanter etter. Det lover godt for helga!

mandag 21. november 2011

LYNG FRA DA TIL NÅ

Her blir det hundesnakk!

Nå har Lyng blitt seks måneder gammel. Han er en veldig snill og tålmodig valp, og tolererer det meste. Han kan sitt, bli, ligg og kommer når vi roper, men han forstår ikke helt rull rundt enda. Han er stor og fin og kommer til å bli mye større og finere. Denne helgen var den første valpefrie helgen vår siden vi kjøpte ham i sommer. Veldig spesielt. Det manglet liksom noe. Jeg savnet ham nok mer enn Kristian, som tross alt har ansvaret for ham hver dag. Likevel var det godt å slippe å gå ut på tisseturer i hagen, lufteturer langs veien og bare bruken tiden på oss. Helgen i Stavanger gjorde godt, men neste gang vi treffes er jeg veldig glad for at Lyng skal være med oss. Vi føler oss alt for unge til å få barn, så det er veslepelsen som gjør oss til en slags familie. Han er bare god, rett og slett.

Så selv om vi setter pris på alenetiden, har vi selvfølgelig tenkt å gjøre det vanskeligere for oss selv når vi får flyttet sammen. Vi (les: jeg) er valpesyke og må ha en til. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten hund, og må jo ha minst to slik at den første hunden ikke blir ensom om dagen. Bra logikk, ikke sant?

Enn så lenge er vi fornøyde med bare Lyng. Her er vår fine pels fra da vi hentet ham til i dag:































Liten og lodden og åtte uker gammel. Han passet perfekt i armkroken, spiste fire ganger om dagen og sov mye. Den første tiden da han ikke lød navnet sitt var mest strevsom. Det ble mye løping og henting, for små valper kommer seg fort ut gjennom gjerdet, gitt.






























Litt mer moden og litt mindre lodden, men fortsatt valp. Elleve uker gammel var han endret utseendemessig og begynte å vise personligheten sin. Han virket som en bedagelig skøyer, men ville heller leke enn kose.































Ved seks måneder er han roligere og voksnere, både utseendemessig og i oppførselen. Pelsen er grovere og han lukter mer hund. Han er så lettvint at det er lett å glemme at han faktisk er valp fortsatt. Nesen har begynt å bli søt og rosa. Han ligger gjerne på fanget hvis han er litt trøtt, selv om han ikke passer så godt der lenger. Harehunden i ham vises mer og mer nå. Han er dessuten sykt fin!

fredag 18. november 2011

PAKKEKALENDER






































Jeg kjenner en heldig gutt som får pakkekalenderen sin i kveld. Noe å glede seg til hver søndag i advent, en-to-tre-fire små pakker som kanskje gjør dagen litt lysere og finere. Nå er pakkene stuet ned i kofferten min, sammen med toalettsaker, truser og høyhælte sko. Snart skal jeg fly til Stavanger for å tilbringe helgen med kjæresten, familien, hunden og mitt elskede Kaizers Orchestra. Gleder meg!

onsdag 16. november 2011

HER MORNING ELEGANCE



En sang jeg stadig kommer tilbake til. Mens jeg venter på bussen, sitter i flyet og ser på skyene, på ryggen i senga, når det snør, når det regner, når jeg soler meg på terrassen. Jeg tror den har blitt en favoritt.

MATERIALISTEN, DEL TO







































Jeg var svak. Falt for fristelsen. Nå blir jeg i alle fall fin på Sonny-forestillingen på lørdag!

mandag 14. november 2011

MATERIALISTEN

Dagen før stipendet kommer er alltid lik. Jeg blir fæl og vemmelig og materialistisk. Jeg ser på skoene i butikken, to tre fire par og har like lyst på alle. Fine klær i dyre butikker, ræl laget av akryl og polyester kan du bare drite i. Jeg vil bare spise brie og druer, røkelaks og kamskjell, jeg vil ikke drikke Captain Morgan lenger, bare Havana Club. Jeg angrer på studievalget, for ergoterapi betaler jo ikke. Jeg burde ha begynt på ingeniørstudiet, brukt realfagsutdannelsen for det den er verdt. Blitt rik, bodd i penthouse, veltet meg i kasjmir.

Så kommer stipendet. Jeg innser at jeg ikke har noen penger å bruke uansett. Jeg sitter her i polyestertoppen min, spiser skiver med fiskekake til middag og er egentlig tvers gjennom lykkelig uten alle kamskjellene og brieen. 

Likevel klarer jeg ikke å unngå å ønske meg bare ett par til med sko. Please?

lørdag 12. november 2011

SONNY OG HUNDEKOS





































Neste helg kommer til å bli episk! Jeg og kjæresten reiser fra hvert vårt sted, til Stavanger. På lørdag, om en uke som ikke kan gå fort nok, skal vi på spesialforestilling av det nye teaterstykket Sonny, sammen med mamma. Det handler om det første Kaizeruniverset, og som blodfan er det nesten påbudt å se dette stykket. Jeg har gledet meg i over et år, og tror ikke jeg blir skuffet. Kaizers har jo vært involverte, og de innfrir jo alltid! Stavanger har andre ting å by på også, selvfølgelig. Familien min, for det første, og min beste gamlehund som jeg savner hver dag. Det blir koselig med litt familie- og hundekos igjen!

fredag 11. november 2011

TI SMÅ TING

















  1. Jeg er hekta på leppestift.
  2. Favoritt-teen min er bjørnebærte.
  3. Jeg har seks tekanner.
  4. Nesten alle bøkene mine er på engelsk, en samling som består av 75 % fantasy.
  5. Jeg kan bruke en hel dag på å se på sko på internett.
  6. Jeg drikker heller øl en vin, heller whisky enn Cognac.
  7. Favorittdyret mitt er elefant eller hund, alt etter dagsformen.
  8. Jeg er ikke medlem av Den norske statskirke.
  9. Jeg synes fregner er det fineste som finnes.
  10. Jakt er min nye favoritthobby.

torsdag 10. november 2011

FREMTIDSTANKER


















Jeg merker at det er denne tiden av året igjen. Jeg blir trøttere, gretnere, skolelei og jeg lengter mye mer. Det frister så lite å være student akkurat nå. Det kjennes ut som jeg er i ferd med å skifte modus, fra student til ei som egentlig bare vil slå seg til ro og være husmor. Jeg tenker på det hele tiden og litt til, at jeg vil flytte, bo sammen med ham og hunden og en ny valp som jeg ønsker meg så veldig. Jeg vil ha skauen som nærmeste nabo, utsikt over vannet og en stor hage med frukttrær. Den dagen jeg kan stå opp i mitt helt eget hus, ta på meg ullklær og tusle ut for å hente ved mens hundene kaster seg rundt på gresset, det gleder jeg meg til. Fyre i ovnen mens kjæresten fortsatt sover, lage en tekopp og sitte under et pledd til det blir varmt inne. Gå ut i skogen og plukke sopp og bær på høsten, jakte mer, lære meg å fiske ordentlig, dyrke mine egne urter i hagen. Bli sprekere og friskere av bare å være ute. Det blir kanskje ikke sånn, men jeg lengter etter akkurat det, likevel. 

Jeg er halvveis i studiet nå, så tiden går tross alt fort når en er student. Selv om den gjerne kunne gått enda fortere.

onsdag 9. november 2011

VINTERMAT







































Jeg er tilbake i Trondheim etter ei fin langhelg i Feiring, med kjæreste og hund. Over helgen har vinteren kommet til Trondheim, nå er det rim på gresset om morgenen og ullvær. Når det blir kaldt og mørkt ute prøver jeg å gjøre mest mulig for å holde energien oppe, selv om det frister lite å stå opp og jeg helst bare vil sitte med strikketøyet. Det som funket i dag var rett og slett et smilende egg, earl grey og stearinlys. En ny duk på stuebordet gjorde seg også, selvfølgelig.

onsdag 2. november 2011

KJÆRESTEN


















Ingen er perfekte. Ikke du, ikke jeg, og ikke kjæresten min heller. Han er ikke den mest romantiske kjæresten, som overrasker med blomster og sjokolade. Han tenker ikke som meg og han mener ikke det samme som meg, heller. Han kan ikke lese tankene mine når jeg blir sint og kjerring, selv om jeg i øyeblikket tar det som den største selvfølge at han burde det. Han tar ikke ting så veldig høytidelig, og ikke seg selv heller.


Heldigvis!


Kjæresten min er en som er glad i meg, og viser det. Nødvendigvis ikke til alle andre, men til meg. Det er han flink til. Han er en som ringer og sier at han har en overaskelse til meg, og med det mener han ikke roser, men at han har ryddet og vasket fordi jeg skal komme på besøk. Omtenksomt, og det lover jo godt for fremtiden! Han er en jeg kan diskutere med, nesten alt, i det vide og det brede. Selv om vi ikke alltid er enige, er vi fornøyde med å være uenige. Like barn leker ikke alltid best. Kjæresten min prøver å gjøre det bedre for meg, selv om han ikke vet hvorfor jeg er sint. Hvis jeg er urettferdig sier han i fra og holder meg på jorda. Han er en som får meg til å le, av meg selv når jeg oppfører meg dumt og av situasjoner som kunne endt opp med å kjennes uutholdelige og fæle.


Åh, jeg kunne aldri sett for meg at jeg skulle få en så fantastisk kjæreste. Dessuten har han fregner på ryggen, så dette er definitivt en win-win situasjon!