...og julepresanger! Nå som det bare er en måned til adventstiden begynner har i alle fall jeg begynt å tenke på det. På denne tiden i fjor var jeg ferdig med halvparten av julepresangene. I år... Not so much. Faktisk ingen. Litt stressende, og det minsker antallet hjemmestrikkede gaver. Jeg får komme sterkere tilbake neste år. Selv hadde jeg satt kjempestor pris på å få:
- store, myke skjerf og halser
- 60- og 70-talls serviser
- små Bambier i porselen
- garn, garn og masse garn
- lysestaker
- te
- en bitteliten presskanne
- limpistol (hallo, alle trenger jo det?)
- gode tusjer
- Rosendahl Bourgogne rødvinsglass (det ultimate vinglasset)
- diverse rundpinner
- kokebøker
- ting med leopardmønster
- uglefigurer
Tenk det, bare én måned til advent! Det kribler i magen og banker i brystet og det blir jo ikke bedre enn det!
Disse fine paraplyene fant Kristian da vi var på skogstur på fredag. De var litt frosne og medtatte, på vei til å bli dårlige, men de var gode nok til å ende i haregryta! Det virker nesten som om høsten er litt på hell, i alle fall i Feiring. Det ble merkbart kaldere for hver dag og snødde så vidt. Uansett, et bra resultat fra en koselig tur. Pelsen trives jo best i skogen, så han hadde for det meste nesa i bakken. Oss tobeinte fyrte opp varme og koste oss med sjokolade og kaffe. Åh, skogen er kanskje den beste plassen å slappe av!
Vel tilbake i Trondheim er det travelt i ukedagene. Jeg får leiligheten for meg selv til helga, så nå er planen klar. Det blir mye strikking og te i pysjen, mange stearinlys, (litt pensum), kjekslaging og kakebaking. Det er ikke så aller verst å slappe av i 12B, heller!
Noe av det beste jeg vet, det fineste som finnes, er systemer. Lister, sorteringer, inndelinger. Alle DVD'ene mine står alfabetisk etter tittel. Alle CD'ene etter artist, og etter utgivelsesår innad artist igjen. Alle bøkene alfabetisk etter forfatterens etternavn, og så etter serie og utgivelsesår. Jeg har lister over hvilke Mummikopper jeg har, hvilke bøker jeg vil lese, hvor jeg har vært, hvor jeg vil reise... Livet er mye vakrere når det er lett å finne fram, synes jeg. Misforstå meg ikke, jeg har ikke noe i mot rot. Jeg roter jo tross alt selv! Men, jeg er og blir avhengig av system. Så jeg innrømmer det. Når det kommer til gjenstander, er jeg en kontrollfrik. Derfor har jeg forvillet meg inn på bloglovin. Det er så systematisk og fint at jeg blir helt varm.
Follow my blog with Bloglovin
Så sitter jeg her og sukker og gjesper, alene hjemme. Hunden sover, han er sliten etter lange dager i skogen og er ikke helt i slaget. Det er hardt å være lovende jakthund! Denne jakthelga har vært veldig fin, og både to- og firbeinte har kost seg. Siden torsdag har det blitt tre harer, fine loser, pølser over bålet og mye tullsnakk. Helgens ultimate høydepunkt var Lyngs første los. Tenk, nå har lillepelsen begynt å bli voksen! Vi feiret med haregryte og Cognac. Helt passende, syntes vi.
Jeg er ikke helt i toppform selv etter helga, men jeg har sittet med ullklærne på i hele dag, i tilfelle noen skulle ringe og si at det blir harejakt. Jeg er helt klar til å skyte min egen harepus nå, men har ikke hatt flaksen på min side. Nå begynner det snart å mørkne der ute, så det er nok bare å bli sittende i godstolen og fyre i ovnen. Kanskje i morgen?
I mellom skolearbeid, klesbretting og setting av pizzadeig prøver jeg å leke mest mulig med Lyng. Han begynner å nærme seg full høyde, men er fortsatt herlig klumsete og vimsete. Pelsen har blitt kjempelys og han blir bare mindre og mindre droplete. Vi håpet på at han kom til å bli mørkere og mer droplete, men nå blir han i det minste klassisk dunker. I dag gikk vi ut i morgensola, det var rim på gresset i skyggen og duggvått på bakken. Hva er vel bedre enn å leke med harepusen, springe villmann og øve på innkalling når det er så fint ute?
Av og til er kake helt nødvendig. Dette er kanskje tidenes letteste sjokoladekake, og det passer jo bra på late dager der en faktisk har tid til å bakelere litt. Jeg har lært av erfaring at det alltid lønner seg å skrue på ovnen først, så sett den på 225 grader. Tanken på å spise kakerøre er fristende, men den smaker best mens kaken er i ovnen (jeg prøver å overtale meg selv). Uansett! Du tar
3 dl hvetemel
2 dl sukker
2 ts bakekakao
2 ts bakepulver
2 dl melk
2 ss smeltet smør
og blander det godt sammen, det tørre først, selvfølgelig. Så har du røren i en rund kakeform og lar den kose seg i midten av ovnen i 20 minutter. Avkjøl, pynt og nyt! Avkjøling og pynting er valgfritt.
Si hei til Lyng. Han er en dunkergutt med sterke meninger og en svakhet for griseører og harepuser. Tenk at et lite nurk kan bli så stort på så kort tid. Valper vokser dessverre med rekordfart. Den gode valpelukten er borte og jeg savner babypreget, babypelsen, babynykkene. Nå har Lyng blitt hele 20 uker og han er en kjekk ung kar. Det er alltid like spennende å se ham etter en uke eller to borte, og å, som jeg savner ham. Nå er det tre uker siden sist. Alt for lenge!
Bilde 1: 6 uker
Bilde 2: 8 uker
Bilde 3: 11 uker
Bilde 4: 17 uker
Sover til ti over ti, typisk søndag.
Gidder ikke å dusje, typisk søndag.
Tømmer pappsøpla, typisk søndag.
Skriver pakkeliste, typisk søndag.
Prokrastinerer, typisk søndag (alltid).
Nå trenger jeg en typisk mandag og så, en herlig tirsdag med fly, kjæresteklemmer og valpekyss.
Bilde lånt her.
Dette våknet jeg til i morges. Det har vært frostnatt, så jeg kunne nesten speile meg i rim på terrassen. Høst til vinter er kanskje naturens fineste overgang, og jeg blir mer og mer glad for den hvert år. Et stort minus, derimot, er at skjorte og høye heler ikke passer helt sammen med vintervær. Jaja!
Bare én uke igjen til jeg kan puste ut og reise hit igjen, minus snø. Det blir godt å komme ut, i skogen og langs vannet, foran bålet. En hel uke, nesten som en liten ferie. Jeg gleder meg til å kose med valpen min, kose meg med kjæresten, få tid til bare å være. Det er spennende å bo i by fra tid til annen, men maset tar meg fort igjen. Akkurat nå lengter jeg veldig til valp og grønne skoger.
Jeg føler meg tynget ned av den gamle bloggen. Jeg vil så gjerne skrive, ta bilder, dele, så jeg flytter virksomheten hit. Blanke ark, og alt det der. Her vil du finne en relativt egoistisk blogg, så jeg er vel som de fleste andre bloggere.
Jeg heter Thea, er 21 år gammel og fulltids-student. Jeg kommer fra Stavanger, bor i Trondheim og har kjæreste og hund i Feiring (et fint lite sted ved Mjøsa). Ambisjonen for denne bloggen er at det kan være et sted å legge i fra meg tanker. Om det så er koselige, vonde, vanskelige, smilende, morsomme, kjærlige tanker. Jeg legger nok i fra meg noen bilder, også.
Kanskje du blir med?
