mandag 21. november 2011

LYNG FRA DA TIL NÅ

Her blir det hundesnakk!

Nå har Lyng blitt seks måneder gammel. Han er en veldig snill og tålmodig valp, og tolererer det meste. Han kan sitt, bli, ligg og kommer når vi roper, men han forstår ikke helt rull rundt enda. Han er stor og fin og kommer til å bli mye større og finere. Denne helgen var den første valpefrie helgen vår siden vi kjøpte ham i sommer. Veldig spesielt. Det manglet liksom noe. Jeg savnet ham nok mer enn Kristian, som tross alt har ansvaret for ham hver dag. Likevel var det godt å slippe å gå ut på tisseturer i hagen, lufteturer langs veien og bare bruken tiden på oss. Helgen i Stavanger gjorde godt, men neste gang vi treffes er jeg veldig glad for at Lyng skal være med oss. Vi føler oss alt for unge til å få barn, så det er veslepelsen som gjør oss til en slags familie. Han er bare god, rett og slett.

Så selv om vi setter pris på alenetiden, har vi selvfølgelig tenkt å gjøre det vanskeligere for oss selv når vi får flyttet sammen. Vi (les: jeg) er valpesyke og må ha en til. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten hund, og må jo ha minst to slik at den første hunden ikke blir ensom om dagen. Bra logikk, ikke sant?

Enn så lenge er vi fornøyde med bare Lyng. Her er vår fine pels fra da vi hentet ham til i dag:































Liten og lodden og åtte uker gammel. Han passet perfekt i armkroken, spiste fire ganger om dagen og sov mye. Den første tiden da han ikke lød navnet sitt var mest strevsom. Det ble mye løping og henting, for små valper kommer seg fort ut gjennom gjerdet, gitt.






























Litt mer moden og litt mindre lodden, men fortsatt valp. Elleve uker gammel var han endret utseendemessig og begynte å vise personligheten sin. Han virket som en bedagelig skøyer, men ville heller leke enn kose.































Ved seks måneder er han roligere og voksnere, både utseendemessig og i oppførselen. Pelsen er grovere og han lukter mer hund. Han er så lettvint at det er lett å glemme at han faktisk er valp fortsatt. Nesen har begynt å bli søt og rosa. Han ligger gjerne på fanget hvis han er litt trøtt, selv om han ikke passer så godt der lenger. Harehunden i ham vises mer og mer nå. Han er dessuten sykt fin!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar