2011 suste forbi meg i en voldsom fart. Alt jeg har gjort blander seg godt sammen, og jeg klarer nesten ikke å sette fingeren på noe. Dette var det året jeg kan huske at det begynte dårlig, med en vond følelse i magen og hjertet i halsen. Heldigvis tok det seg opp og ble gradvis bedre og bedre. Det ble avsluttet med fine dager som kunne vart og vart evig.
Januar
Det nye året fikk en dramatisk start da kjæresten ble bitt i ansiktet på nyttårsaften. Alt gikk bra, men han feiret 21-årsdagen med hovent kinn og blåveis. Jeg begynte i praksis på Gjøvik og falt pladask for ergoterapi. Farmor døde den 5. januar, for et år siden i dag, og jeg fikk ikke reist i begravelsen. Jeg tenker på henne når skriver dette. Jeg var hos kjæresten hver helg; vi jaktet og pilket og reiste på hytteturer. Ukedagene var grå og jeg fikk tid til å tenke på mye, både på godt og vondt. Hvor mange timer jeg har brukt på å vandre rundt i snøen og kulden på Gjøvik husker jeg ikke, heller ikke hvor mange TV-serier jeg så.
Februar
Jeg bodde fortsatt på Gjøvik og merket nesten ikke forskjell på dagene. Rehabiliteringsavdelingen var det mest spennende stedet å være, foruten i skauen i helgene. En helg besøkte vi Therese på Ås, et veldig koselig avbrekk fra hybelen. Vi spiste pizza, gikk tur og spilte Aurskog-Høland-spillet. En klassiker.
Mars
Jeg flyttet tilbake til Trondheim og skolen startet igjen. Måneden har forsvunnet litt i alt det andre, men jeg reiste mye til Feiring og brukte mye av resten av tiden til å lese. Pensum, riktignok. Jeg ble kjent med flere koselige jenter i klassen, og alt begynte å gå litt mer på skinner.
April
Kjæresten og jeg feiret påsken på Breiborg sammen med familien min. Jeg feiret bursdag der, med ostekake, øl og solvegg. Guttene gikk lang dagsturer, mamma og jeg slappet av i hytta sammen med min beste Luke. Det var skare og vondt for ham å gå ute, så jeg tapet barnesokker på beina hans så han kunne være med på tur. Jammen kledde han ikke blå sokker med hodeskaller på! I Feiring fisket vi og reiste på overnattingsturer, mens i Trondheim var det oppgaveskriving og kafébesøk.
Mai
Vi pakket sekkene våre, Kristian og jeg, og 17. mai ble feiret på Alteren. Ei lita hytte på en liten øy i et lite vann. Det var sol og varmt og vi drakk øl hele dagen. Fisket uten hell og leste blad og spilte kort på kvelden. For første gang strenet jeg ut døre etter en krangel. Ganske korttenkt i grunn, for langt kom jeg jo ikke. Det må ha vært et syn, så det går veldig fint an å le av det nå.
Juni
I Trondheim var det eksamenstid. Jeg satt med nesen i anatomibøkene, studerte bilder av skjeletter og muskler og levde et kjedelig liv her. Det ble drukket et ukjent antall tekopper og spist minst like mye sjokolade. Etter eksamen var det godt å komme hjem til Stavanger, med ny jobb på sykehjemmet og venner å treffe. Litt fisking på oss i Feiring ble det selvfølgelig også.
God jul til alle slektninger og venner (og kanskje ukjente?), som leser innleggene mine! Det er to ting jeg synes er veldig viktige å huske på i julen, og begge involverer våre kjære dyrevenner.
For det første, husk på dyret i jula! De trives best hvis alt er "vanlig", for de har jo sine faste vaner. De er ikke mennesker og vi bør ikke menneskeliggjøre dem, for de har ikke moral. Derfor kan de ikke ta ansvar for sine handlinger. Så, hvis hunden tisser på juletreet, ikke kjeft. Den får jo lov til å tisse på trær til vanlig, ikke sant?
Nummer to er, ikke gi levende dyr i julepresang. Dette er noe av det som provoserer meg mest i juletiden, og dette gjelder nok ikke bare meg. Til og med en fisk kan leve i mange år og trenger nøye stell for å ha det bra. Tenk på det!
Ellers, god jul til to- og firbente!
Jeg har vært hjemme i en uke og er høy på jul. Julekaker, juletre, julepresanger, pepperkakebyer, julepynt og julesammenkomster.
Det eneste skåret i gleden er at kameraet mitt må inn til reperasjon. Sørgelige greier, egentlig.
Kjære Nissen,
Jeg har vært veldig snill i år.
Jeg har hjulpet gamle damer med å finne veien,
vært snill med folk og dyr,
vært omtenksom,
ikke spist spesielt mye godteri utenom lørdager,
trent,
holdt tidsfrister
og jeg har prøvd å være mindre selvsentrert.
Nå ønsker jeg meg bare én ting av deg til jul:
Verdens fineste sko.
Etter en natt med lite søvn og nerver hele morgenen fikk jeg valgt praksisplassen min. Fra mars til juni skal jeg bo i Stange i Hedmark og jobbe i ergoterapitjenesten i kommunen. Det blir forhåpentligvis lærerikt, og jeg er spent på både arbeidsoppgaver og om jeg finner meg plass å bo. Ergoterapitjenesten der er i alle fall kjent for stor faglig utvikling og skal være blant de ledende i Hedmark og Oppland. Det lover godt.
Mitt forhold til Stange er at det er et sted jeg tar toget forbi på vei til Hamar, men jeg er sikker på at det har mer å by på. I følge kommunesidene til Stange kalles kommunen et eldorado for natur- og friluftsinteresserte, så det blir kanskje mulighet for en del fotografering.
Jeg er også veldig glad for at det ikke tar mer enn 35 minutter med toget fra Stange til Eidsvoll. Da blir det mer kjærestekos og valpekyss og det er kanskje det beste med Stange til nå.
Bilde lånt fra
Vild, ville, vann.
Det er blåtime i borettslaget og jeg sitter her med Earl Grey og cookies. Akkurat nå er jeg veldig spent og har sommerfugler i magen, for i morgen trekker vi praksisplasser på skolen. Praksisen varer i 11 uker, fra mars til juni, og jeg håper så inderlig at jeg ender opp i Mjøsområdet igjen. Tenk å se kjæresten og pelsen hver helg! Det hadde vært noe, det.
Litt veggpynt på en lat søndag. Planen for dagen er å drikke te, spise klementiner, strikke sokker og se på Homeland. Jeg har en lite produktiv helg, tydeligvis, men det er jo snart ferie og jeg lader opp til det. Om fem dager kan jeg reise hjem, og da, da blir det jul!
