NERDING

Etter noen harde dager med oppgaveskriving hele dagen blir det pils og Trygdekontoret på Samfundet i kveld. Først må jeg bare sitte i en liten time, alene, så jeg får leve ut nerdetrangen min for i dag:





Oblivion.

Bilde lånt her.

TO PÅ TUR

Den følelsen. Sola i ansiktet, kulden i fingertuppene og snøen som knaser når du går. Best.

MMMUFFINS

Hva kan vel være bedre på en kald og forblåst dag som denne, enn lune eple- og kanelmuffins? Jeg er hjemme med en kraftig forkjølelse og kjente behovet for litt trøstemat. Oppskriften kommer fra boka Muffins og kaker, utgitt av Spektrum Forlag. Det er bare 40g sukker i disse, så jeg velger å kalle dem sunne, sånn for samvittighetens del. I tillegg er jeg jo syk, så ingen andre burde vel spise dem? Resten av ettermiddagen skal jeg tilbringe foran dataen, med Castle, strikketøyet og muffinsene. Alle muffinsene.

SNILLE PIKER

Det ordner seg for snille piker, heter det. Akkurat nå tror jeg jammen på det, også. Sakte men sikkert har brikkene begynt å falle på plass. Bosted på Stange er i boks, eksamenslesingen er i gang, jeg skal snart hjem til Stavanger en tur (hvor kameraet mitt venter, reparert). Det beste av alt akkurat nå, derimot, er den nye leiligheten i Feiring. Endelig har vi et eget sted, Kristian og jeg, hvor vi kan gjøre som vi vil. Et lite, men fint sted, i en kjeller i et hus som tilhører hans bestemor. Det blir jo egentlig hans leilighet, eller, hans og bikkjas, men litt vår óg. Jeg skal nok bo der etter Trondheim.


Etter Trondheim, en tid som egentlig virket helt fjern da jeg flyttet hit, men plutselig var jeg over halvveis. Nå er jeg nærmere slutten enn begynnelsen.

TÅKEFAST

Det måtte vel skje med meg til slutt, så mye som jeg flyr. Jeg er værfast, nærmere bestemt tåkefast.


I går kveld tuslet jeg rundt på Gardermoen, blant færre og færre folk mens klokka viste sent. Berlinerpoplene ble lest ut, jeg var uten mat og butikkene stengte. Drosjeturen fra Værnes og hjem til Risvollan hadde blitt meningsløst dyr, så nå sitter jeg godt plantet i Feiring frem til helga. Tenk, at det skal koste mer for en drosjetur på 45 min enn for en flytur med samme varighet? Litt av et system.


Min silver lining (sølvfóret?) i situasjonen: god tid til pensumlesing og oppgaveskriving, mer kjærestetid og udyret vårt som har blitt så stor som så. Fin og rar, ja!

DRØMMER OM SOMMER

Hva er vel bedre å varme seg på når det laver ned snø ute? I dag sitter jeg i sofaen med tette bihuler, tekoppen og pensum. Ergoterapi for barn med cerebral parese er spennende lesing, men jeg tar meg selv i å drømme meg vekk til strand, sommer og sol. Som du ser på bildet hadde jeg litt lettere lektyre på stranden i sommer. Takk og pris for at vi skal én uke til Mallorca i juli, sammen med min familie. Det skal bli fantastisk å spise is hver dag og gå i sommerkjole uten strømpebukse under!

Photoshop templaten fant jeg på den fantastiske bloggen Pugly Pixel.

2011 VOL. II

Juli

Å, årets mest begivenhetsrike måned! Jeg koste meg i jobben som pleieassistent, og reiste en langhelg til Berlin med mamma. Der drakk vi kaffe og tysk øl på koselige kaféer, spiste frokost i gamle orangerier, shoppet på  Ku'damm og kikket i gamle slott. Senere reiste jeg og Kristian på vår første ferie sammen, til Mellbystrand i Sverige. Vi kjørte ned i den gamle Volvoen med Lillebroren på slep og vinduene på vidt gap. Det var varmt og godt, vi solte oss på stranda og badet i havet. På kveldene spilte vi kort og laget middag på primus. I slutten av måneden hentet vi vår fineste lille Lyng, og det var kanskje det mest spontane og store vi gjorde i år.

August

Det handlet mye om jobb og mye om valp. Lyng vokste i rekordfart og ble min nye store kjærlighet. Skolen begynte igjen og det bar tilbake til Trondheim.

September

To-års-jubileum for oss! Vi reiste til Breiborg for å være en helg med familien min. Det var Lyngs første langtur i bil, og vi var spente på hvordan det ville gå. Til da hadde valpen vært bilsyk hver eneste tur, så han fikk reisesyketablett før vi dro og oppførte seg som om han var rusa etterpå. Vi gikk fine turer, hadde fine kvelder og det ble gjort litt praktisk arbeid, som bildet viser. Lyng og Luke møttes for første gang.Vi fikk også noen fine jaktdager i Feiring og jeg hadde koselige dager i Trondheim, spesielt langhelgen med Ingrid på besøk.

Oktober

I Trondheim ventet vi på snøen, men den lot vente på seg. Jeg trasket en del rundt i sentrum med venninner og skrev oppgave på skolen. Jeg fikk en helg i Stavanger, og Kristian og jeg var heldige og fikk en hel uke for oss selv i Feiring. Sammen med valpen, så klart. Lyng begynte endelig å miste melketennene sine og ble litt mindre pøbel. Jeg jaktet mye mens Kristian var på jobb. Det ble ikke noen hare på meg denne måneden heller, men dagene i skauen var fantastiske. Lyng hadde sin første los, virkelig et stort øyeblikk for oss! Endelig kjentes det ut som pelsen begynte å bli litt voksen.

November
Jeg har lenge synes at november pleier å være den verste måneden i året. Venting på ordentlig vinter, venting på jul, venting på eksamen og fri. I år var det ikke så verst, men jeg gikk for det meste rundt å ventet på noe. Jeg hadde flere avtaler enn noen annen måned i året, så det var mye kaffedrikking og kos. Dette var også måneden jeg ikke tok et eneste bilde, tydeligvis! Ganske synd, for det var miniatyr-slektstreff i Trondheim, med mamma, tanter og søskenbarn på besøk. Koselige dager med handling, god mat og en spennende hockeykamp. Begynte så smått med julepresangene og oppdaget serien Dama til... på NRK1, som forresten er en genistrek.

Desember

I år har jeg hatt tidenes koseligste desember. Julebordet med ergoterapiklassene var bra, vi leverte oppgaven vår og kunne reise hjem den 16. Dagene hjemme gikk alt for fort. Jeg undervurderer alltid følelsen jeg får av å være i Stavanger og gikk med klump i halsen under julebelysningen. Om morgenen på julaften kom Kristian og Lyng kjørende og vi hadde en veldig fin julekveld sammen med familien. Romjulen var så bra at vi aller helst ikke ville reise bort igjen, men den 29. kjørte vi til Feiring. Dagene der ble også veldig koselige, med familietreff og en heidundranes nyttårsfest. En bra avslutning på året, for å si det mildt. Kameraet mitt ble litt ødelagt i jula og må sendes på reperasjon. Veldig synd, for mange fine øyeblikk kommer til å forsvinne uten bilder av dem. I år skal jeg sørge for å ha en reserveløsning.